Arv

Om du skal arve eller etterlate deg arv kan du møte mange problemstillinger du må ta stilling til.

Det er mange som ikke vet hvordan ens arv vil fordeles, selv om mange har ønsker for hvordan de vil at det skal bli. Arven etter deg fordeles først og fremst etter arvelovens regler. Dersom du har livsarvinger (barn) vil disse arve deg. Har du ikke livsarvinger, arveberettigede slektninger eller ektefelle vil arven tilfalle staten om du ikke har opprettet testament.

Har du barn arver dine barn som utgangspunkt alt. Har du ektefelle vil denne arve 1/4 av din nettoformue selv om dere har barn. Ektefellens arverett er minimum 4 G (hvor G er folketrygdens grunnbeløp). Har du ektefelle og barn vil din ektefelles arv gå foran dine barns arv.

Dersom du ikke har barn, vil dine foreldre eller søsken arve deg. Har du ektefelle vil denne arve halvparten av din nettoformue. Ektefellens arverett i dette tilfellet er minimum 6 G.

Din ektefelles minstearv vil gå foran annen arv. Det vil si at dersom du etterlater deg mindre enn henholdsvis 4 G eller 6 G så arver ektefellen alt i eksemplene ovenfor. Dersom du verken har barn eller gjenlevende foreldre eller søsken vil din ektefelle arve alt.

Gjenlevende samboer arver avdød samboer med 4 G forutsatt at samboerne hadde felles barn . Samboere uten felles barn arver ikke hverandre. Arveretten kan innskrenkes eller utvides i testament, men ikke utover pliktdelen til barn.

For spørsmål om testament se egen artikkel.

Dersom du er oppgitt som testamentsarving og du har spørsmål i relasjon til testamentet eller du vil bestride testamentet er det ofte lurt å rådføre seg hos advokat først.

Det er anledning til å frasi seg arv til fordel for sine egne barn eller medarvinger.

Ta kontakt dersom du har spørsmål om arv.