Dødsbo – testamentsfullbyrder

Et dødsbo er alt en død person etterlater seg og består av avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Dette omfatter typisk eiendom, bil, innbo, aksjer, alle typer gjeld, forsikringer osv.

Det er mange regler å forholde seg til i relasjon til forvaltningen av dødsbo. Noen arvinger foretrekker at en advokat forvalter dødsboet for dem slik at de vet at det blir riktig, eller de ønsker ikke å ta på seg arbeidet med forvaltningen. Vi har lengre erfaring med forvaltning av dødsbo både som testamentsfullbyrder og der arvingene selv tar kontakt.

Etter at noen dør vil arvingene som oftest motta et brev fra skifteretten der de blir bedt om å ta stilling til om boet skal skiftes offentlig eller privat. Fristen for dette er som regel 60 dager fra dødsfallet. Det anbefales at man setter seg inn i avdødes formue og gjeld. Ved privat skifte av dødsbo tar arvingene over boets gjeldsansvar. Det er derfor viktig å vite at boet ikke er insolvent (at det har mindre verdier enn gjeld).

Dødsboet vil være et eget rettssubjekt. Dette betyr at det kan blir reist søksmål mot dødsboet og at boet på arvingenes vegne kan reise sak vedrørende rettigheter og forpliktelser som påhvilte den avdøde. Boet er også et eget skattesubjekt. Dette gjelder bare frem til skiftet er gjennomført.

Fordelingen av boets verdier må gjøres slik det er bestemt i arveloven og skifteloven og eventuelt etter testament. Arveoppgjøret kan bli komplisert hvis avdøde etterlater seg særkullsbarn eller andre arveberettigede slektninger. Dette gjelder særlig hvis avdøde etterlot seg ektefelle da ekteskapsloven også må iakttas ved skiftet. I noen tilfeller kan det reises krav relatert til skjevdeling jf ekteskapsloven § 59 mot boet fra den gjenlevende ektefellen.

Om avdøde har testament er det i noen tilfeller bestemt i testamentet hvem som skal være testamentsfullbyrder. Dette innebærer å forvalte dødsboet ved å sørge for at boet oppfyller alle rettigheter og forpliktelser samt avhende eiendom, aksjer mv og dermed avslutte gjeld mv. Arven etter avdøde skal som hovedregel fordeles slik det fremgår av testamentet forutsatt at boet har anledning til det og testamentet oppfyller kravene til testamenter. Et eksempel er dersom boet ikke er solvent (det er ikke store nok verdier) til å oppfylle testamentet. Dersom et testament ikke er formelt riktig eller det bryter med pliktregler mv kan dette i noen tilfeller løses mellom arvingene. Dersom arvingene blir uenige kan den arvingen som er uenig reise skiftetvist.

I noen tilfeller er arvingene uenige seg i mellom om hvordan boet best kan forvaltes. Ved sterk uenighet kan ofte offentlig skifte være hensiktsmessig. Skifteretten vil da oppnevnes en bobestyrer. Dersom det er angitt en testamentsfullbyrder i testament blir gjerne denne oppnevnt. Offentlig skifte medfører derimot ofte store kostnader for dødsboet.

Om arvingene seg i mellom er uenige kan dette løses med en upartisk tredjeperson som kan forvalte dødsboet for arvingene.

Når vi forvalter dødsbo vil arvingene i hovedsak fortsatt være beslutningstagerne. Dette betyr at arvingene blir spurt om de er enige i forvaltningen underveis. Vi fører også eget regnskap for boet. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål i relasjon til forvaltning av dødsbo.